Fløttardag" skal bidra til å nå visjonene i kommuneplanens langsiktige del om at alle innbyggere i Skaun skal føle Tilhøriget, Trivsel og Trygghet. Samtidig skal prosjektet bidra til å ta vare på og bygge videre på de ressursene som nyinnflyttede til kommunen har med seg, og det skal sette det forebyggende arbeidet innafor kriminalitet og rus i et kulturperspektiv.

"Fløttardag" skal via en rekke tiltak bl.a. bidra til at nye innbyggere føler seg velkommen, og at kommunen setter pris på de kvaliteter og den kompetansen de bringer med seg. Folkeskikk skal stå i sentrum når nye innbyggere ønskes velkommen, og hele kommunen skal være vertskap. En ønsker også å senke terskelen for å bruke kommunens hjelpetjenester slik at en får et godt samarbeid, god dialog og eventuelt tidlig forebyggende inngripen når det er behov for det.

Aktuelle tiltak er aktiv informasjon via kommunens hjemmesider, egne "fløttardagsmøter" hvor kommunen møter nye innbyggere ansikt til ansikt og kurs for kommunalt ansatte hvor målet er å bevisstgjøre disse i forbindelse med jobbing med og mot nye innbyggere. Samspillet med frivillige lag og organisasjoner er også sentralt i "Fløttardag" da nye innbyggere medfører vekst av medlemmer og ressurspersoner. Det vil derfor viktig å bevisstgjøre lag og foreningers rolle i det forebyggende arbeidet, og dette tenkes gjort via enkel informasjon mot disse for å styrke lag/foreninger rolle som nettverksbyggere for nyinnflyttede.

For mer informasjon, les årets tiltak/planer her.

Fløttardag 
(Alf Prøysen) 

Nå dræg hæin Bjarne Bogrud-Bakka ut i verdens rike,
nå ska hæin gå igjønnom æilt de vonde hæin har drømt,
hæin sitt så bratt i nakken og ser ut i tomme lufta,
for siste gong hæin snudde seg var Bogrud-Bakken gjømt.

I kista bak i kjerra som hæin snekre seg på sløyden
der har a mor lagt reine klær, og bedt’n passe på
å itte flyge fillkjærv helt tel høla blir for store
og derfor har hu sendt med både knapper, nål og tråd.

Og far hass, hæin har sagt at det var best han itte røykte,
og lærte’n håss det går an å få reparert en sko.
Men fyst og sist formante’n om å itte drekke drammer,
iæillfæill bære nyttårskveld’n, og æiller mer enn to.

Men en ting har dom æiller nevnt, det sitt’n og er gla for,
det rare som hæin veit ska skje og itte tør gi navn,
men som ei trøst tel tia kjem så har’n med i kista
en bæljesprøkkin torader til hjælp mot sorg og savn.