Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Om Skaun kommune

Oppdatert 30. juni 2020

Idyllisk plassert ved Trondheimsfjorden ligger Skaun, som også grenser mot storbyen Trondheim og kommunene Melhus og Orkland. Skaun er en del av Trondheimsregionen og på grunn av den nære beliggenheten til utdannings- og forskningsmiljø i Trondheim, er Skaun ideell for etablering av små og mellomstore kompetansebedrifter. Skaun er en attraktiv kommune med aktive innbyggere, som vektlegger mangfold i kultur, miljø og næring.

 

 

Kommunevåpen
Kommunevåpen

Kommunevåpen

Skaun kommunevåpen er fastsatt ved kongelig resolusjon den 9. januar 1987, og er "delt av blått og sølv ved palisadesnitt".

Våpenet er utforma av Einar Skjervold. Våpenet presenteres digitalt og på trykksaker i blått og hvitt, da dette er alternativet som skal benyttes der det ikke er mulig å gjengi sølv.

Motivet er valgt med utgangspunkt i 4 bautasteiner som står ved Naustan i Børsa. Bautasteinene har trolig sammenheng med et større gravfelt fra perioden år 500-1000.

I følge folketro skal disse steinene ha vært brukt som båtfeste for Einar Tambarskjelve og hans menn. Einar Tambarskjelve var eier av kongsgården Husaby i Skaun, som også er kjent fra Sigrid Undsets romaner om Kristin Lavransdatter. Kristin var husfrue på Husaby.

Den heraldiske figuren palisadesnitt har fått sitt navn etter forsvarsverk bygd av tilspissede pæler. Slike palisader ble brukt til å beskytte byer og festningsanlegg, og de er kjent også her i landet.

Rogneblomst
Sorbus aucuparia

Kommuneblomst

Rogn ble valgt som kommuneblomst i Skaun etter vedtak i kommunestyret den 21.06.2000.

Arbeidet med kommuneblomster startet som en følge av at alle fylker i Norge valgte seg hver sin fylkesblomst. For det tidligere fylket Sør-Trøndelag var reinrose fylkesblomsten, mens det for tidligere Nord-Trøndelag var marisko. Forslaget til blomsterfordelingen blant fylkets kommuner er utarbeidet av Olav Gjærevoll, et av de siste oppdrag han utførte for den botaniske foreninga i Trøndelag.

Fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble i 2018 sammenslått til Trønderlag, og reinrose ble valgt til fylkesblomsten for det nye fylket i 2020. 

Følgende kriterier er lagt til grunn for forslaget til kommuneblomster:

- planten skal representere et særtrekk ved kommunen
- den skal være lett å identifisere
- den kan gjerne være velkjent på forhånd, eller lett å gjøre kjent
- den skal være lett å stilisere til illustrasjoner og logoer
- ingen art skal brukes av mer enn en kommune i Trøndelag
- fylkesblomst for Trøndelagsfylket skal ikke brukes

Det er gode grunner til at Skaun skal ha rogn som sin kommuneblomst. Svein T. Båtvik fra Havenget har gitt en utfyllende begrunnelse av rogna sin plass i Norge. Under følger enkelte utdrag fra hans begrunnelse:

Artens utbredelse:
Rogn er blant de mest utbrede trærne i landet og finnes nesten over alt fra havnivå fra lengst i sør til lengst i nord og til langt opp i fjellsider og lier (opp til nesten 1500 m. i Hemsedal).
I Skaun som i mange andre strøk av Trøndelag, er rogna et kjent og kjært innslag i blandingsskog, i skogkanter, og langs veier, vatn og elvefar i kommunene. Skaun kommune har rike tradisjoner helt fra Sagalitteraturen og har dessuten fostret mange dyktige håndverkere opp gjennom historien, og en slik
velkjent art med tilsvarende rike tradisjoner både historisk og som håndverkeremne, burde passe godt som symbol for kommunen.


Spesielle karaktertrekk:
Rogna hører til våre mest fargerike trær, fra de svakt gylne blomstene i store klaser på senvåren, til høysommerens mørkegrønne bladverk som om høsten går over i blad som flammer av gult og rødt og med store klaser av blodrøde bær. (…..)
Båtvik nevner også enkelte utdrag fra litteraturen hvor rogna er nevnt i litteraturen. Ut over de store kjente er det kanskje av større viktighet for vår kommune og vårt valg av kommuneblomst at rogna er nevnt i Skaunasongen skrevet av Bjarne Slapgard. Vers to i sangen starter som følger:


Når blomen drys i li av hegg og raun,
då er det fagert her i gamle Skaun!

Skaunasongen

Tekst: Bj. Slapgard
Tone: Lars Minsaas

Der ligg ei bygd i mellom dalar to,
med skog i kring så fager logn og god,
der gror det grønt i legder og i lier,
der glitrar snøen kvit ved vintertider.
Små sjøar blinkar opp mot himlen blå,
når våren vinn og isen rømer frå.

Når blomen dryss i li av hegg og raun,
då er det fagert her i gamle Skaun,
når grågåsflokken kjem frå sudlandsferda
og ber fram helsing i frå vide verda
då bankar hjarta varmt for bygd og land
og bind til heimen nye kjærleiksband.

Og gamle soga full av dåd og draum,
igjennom bygda ber sin minnestraum.
Dei gamle tufter og dei gamle steinar,
i famnen trufast gøymer namnet Einar.
Høyr kyrkja nemner heilag Olavs navn
og tårnet peikar inn i evig havn.

Sjå kyrkjegarden stend med stein og kross,
her blundar dei som rudde rom åt oss.
Og mang ein trugen ein som sleit og kava
fekk ingen kross og ingen stein på grava.
Dei berre gav til andre traust og trutt,
til graset løynde tuva hans til slutt.

Gud signe kvar ei trufast arbeidshand,
som kvila der på kyrkjegarden fann.
Gud gjev di signing til dei unge hender,
som heimen hegnar og som åker vender.
Gjev vilje til å fylgje feders veg,
og lei oss alle nærare til deg.

Historie, kultur og severdigheter

Skaun kommune, som den fremstår i dag, er en relativt ung kommune. Den ble i 1965 sammenslått av de tre kommunene Buvik, Børsa og Skaun.
Kart over de gamle kommunegrensene

Skaun kirke

Skaun kirke er en middelaldersk steinkirke fra omkring 1180.

Den er bygd etter en modell som var vanlig nordafjells. Sammenlignet med andre kirker i Trøndelag fra samme tid, er den middels stor. Stilen er tidlig gotikk i en forenklet, tidløs form. Men kirka har også mange trekk av romansk stilpåvirkning. Rene gotiske innslag er mest tydelige i portalene i sør, vest og nord og i korbuen. Ellers bare i mindre detaljer. Kirka var opprinnelig ganske annerledes å se til enn den er i dag. Veggene var ikke hvitkalket, men gråbrun stein. Kirka hadde ikke spir, og ikke våpenhus. Inngangen var gjennom sør- og nordportalen. Trolig gikk presten inn gjennom korportalen.

Maleriet på framsida av alteret er det mest verdifulle i kirka. Det er gammelt og sjeldent, og tilhører den gotiske stilperioden. Det er malt på kraftige eikebord, og er usedvanlig godt bevart. Tegningene skildrer hendelser fra Jomfru Marias liv. I midtfeltet sitter Maria med barnet i himmelkula i høyre hånd. Andre motiver er Kristi fødsel og Jesusbarnet i tempelet.

Mer om Skaun kirke - Store norske leksikon

Bautasteinene i Børsa

På Naustan i Børsa står fire bautasteiner, som er brukt som symbol i Skaun sitt kommunevåpen.

Historien til bautasteinene er man usikre på. Men man vet at de tidligere har stått nede i flomålet på Naustan, og at de ble flyttet til stedet der de nå står på begynnelsen av 1900-tallet. Dette arbeidet ble utført av skytterlaget i bygda.

Hva steinen har vært brukt til, eller hva de har symbolisert, er det stor usikkerhet omkring. De har trolig sammenheng med et større gravfelt fra perioden år 500 – år 1000.

I folketrua er det derimot en allmenn oppfatning om at steinene fra gammelt av, da de sto nede i vannkanten, skal ha vært brukt som båtfester for Einar Tambarskjelve når ha la til land i Børsa. Denne teorien om bautasteinene ser man i midlertid helt bort i fra i dag.

Minnesteinen på Viggja

På Viggja står en minnestein om slaget på Vigg i 1095. Steinen ble reist 17. mai 1896. Den forteller at 30 menn fra Vigg falt i slaget på Stiklestad i 1030. Den forteller også om mannen som grunnla Nidarholm, Munkholmen kloster, Sigurd Ulstreng, som var fra Viggja. Sommeren 1994 ble det gjennomført arkeologiske utgravinger med mange funn

Husaby i Skaun

På Husaby i Skaun ligger et gårdsanlegg med gamle kirkeruiner. Her bodde Einar Tambarskjelve.

Det er lite igjen av den opprinnelige gården. Men på stedet kan man se omrisset av den gamle gardskirka som ble bygd ca. år 1040. Ruinene står igjen og viser hvor kirka har ligget. Ved siden av er det reist en bauta til minne om Einar Tambarskjelve. I middelalderen var Husaby, på omlag 3000 mål, det største av det jordegodset som erkebispen hadde i Skaun. Rike gravfunn tyder på at gården har vært sete for storfolk og høvdinger helt siden vikingetida.

Husaby er kanskje mest kjent fra Sigrid Undsets roman om Kristin Lavransdatter. Romanfiguren Kristin bodde her sammen med sin husbond Erlend. Hvert år arrangeres kulturarrangementet Kristin på Husaby i Skaun, med blant annet teaterforestillinger, litteraturseminar, turmarsj, utstillinger, kirkekonserter og økumenisk gudstjeneste.

Pilegrimsleia

Informasjon - pilegrimsleia sommeren 2020 Skaun

Pilegrimsleden er et vandrertilbud utenom det vanlige. Du kan følge i fotsporene til middelalderens pilegrimer på vei til Nidaros.

Det finnes flere pilegrimsleier som fører til Nidaros. Gjennom Skaun går Gudbrandsdalsleia, som er det mest trafikkerte leia på veien mot Nidarios. Dagens trasé går i størst mulig grad langs gamle stier og veier. Den starter i Oslo, fortsetter gjennom Gudbrandsdalen og ned til Orkdalen, videre gjennom Skaun og Melhus før den ender i Trondheim.

Variert landskap
Vandrere beveger seg gjennom det meste av hva vårt land har å by på av varierte miljøer i by og land. Hele veien er traséen merket med trestolper. Noen av stolpene er brede, og markerer severdigheter, andre er smale og forteller at du er på rett vei. I byer og tettsteder er leia markert med emaljeskilt på husvegger, og på snaufjellet finnes pilegrimssymbolet malt på steiner og varder. Leia er betydelig bedre merket om man går nordover, enn for den som ønsker å vandre mot sør.

Pilegrimsleia gjennom Skaun er 26 km lang. Fra Mellingsætra i Skaun går veien forbi Syrstad-setrene, før du kommer til Mormonerhølen. Du følger den gamle kongeveien langs foten av Aunberga mot Skaun kirke. Denne strekningen er beskrevet av Gerhard Schøning, som påpeker de vakre høstfargene i Aunberga. Opp bakkene fra Venn kirke kommer du til kirkeruinene på Husaby. Her er det flott utsikt over bygda og vatnet Laugen.

Pilegrimsleia fortsetter forbi Bygdemuseet og innover mot Husby-setrene, videre mot Gammelsetra og over Stormyrene og ned i Djupdalen. Her går en hulvei - den gamle veien som krysset Djupdalen. Fra høyden nord for Djupdalen er det en enestående utsikt, nesten til Trondheim. Leden går så nedover, og vi passerer mellom Hudsvatna og kommer ned til Buvika sentrum hvor leden følger gang- og sykkelvei. Over Brekka følger du den gamle kongeveien over mot Øye i Melhus.

Middelalder
Pilegrimsvandringen oppstod som et resultat av den nye religionen. Man søkte syndsforlatelse etter pålagte botsgjerninger, eller helbredelse. Pilegrimen var gjerne enkelt utrustet med pilegrimskappe, stav og veske. Antrekket hadde sterk symbolsk betydning. Med denne uniformeringen hadde man lagt bak seg sitt tidligere jordeliv. En dagsetappe skal ha vært på omlag 3 mil. Men dette var selvsagt avhengig av om det var syke med i følget.

Middelalderens veinett var tråkk og stier som var skapt av selve ferdselen. Fra eldgammel tid fulgte man samme dalsøkk, elver og åsdrag. Veien fra Oslo til Trøndelag var en kjent ferdselsvei, også før pilegrimsvandringen tok til. I Skaun og Melhus var det allerede i jernalder/tidlig middelalder et veinett. Pilegrimsleia gjennom Skaun kommune ble åpnet sommeren 1997. Siden den gang har den hatt mange vandrere, både pilegrimer og andre. Den har blitt en godt innarbeidet trase, som er godt merket og som kommunen sammen med ei stor gruppe frivillige har årlig vedlikehold på.

Våren 2002 kom pilegrimsleia gjennom Skaun i søkelyset ved at prinsesse Märtha Louise og Ari Behn valgte å gå strekningen fra Svorkmo i Orkdal og hele leia gjennom Skaun på sin vei mot Trondheim.

Her kan du laste ned kart over pilegrimsleia gjennom Skaun.

 

Tall og fakta

Nøkkeltall:

  • 4 tettsteder: Buvika, Børsa, Viggja, Skaun
  • 5 barneskoler
  • 1 ungdomsskole
  • 8 barnehager

Areal:

  • Samlet areal: 252,81 km2
  • Skog: 140,14 km2
  • Jordbruk: 32,94 km2
  • Industri: 0, 11 km2
  • Høyeste punkt: Ølshøgda 537,2 m.o.h.
  • Innsjø: 10,90 km2
  • Kystlinje: 19,5 km

Her kan du finne oppdaterte tall for blant annet befolkning, helse og økonomi i Skaun Lenke til SSB - Kommunefakta

Befolkning

Skaun kommune er en forstadskommune til Trondheim, har en høy årlig befolkningsvekst, en ung befolkning og en stor andel yrkespendlere (over 70 %). Mer enn en fjerdedel av befolkningen er i aldersgruppen 0 -18 år. Skaun er en attraktiv bokommune med mye byggeaktivitet og nye byggefelter.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Skaun hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner. Skaun er også med i Orkdalsregionen sammen med Frøya, Heim, Hitra, Orkland, og Rindal.

Skaun kommune tilsvarer de tre soknene Buvik, Børsa og Skaun i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skaun til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Skaun

For statistiske formål er Skaun kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Skaun: Jåren, Råbygda, Syrstad, Husby, Skaun, Krokstad, Vassbygda
  • Buvik: Vigdal, Onsøya, Brekka, Buvika, Buvika vest, Snøfugl, Lykkjeneset
  • Børsa: Meistad, Børsa, Ofstad, Kjærem, Eggkleiva, Skjetnan, Viggja vest, Viggja øst

Skaun i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2020 fra https://snl.no/Skaun

Næringsliv

Norgesmøllene i Buvika er et kjent landemerke i kommunen. Jordbruk og skogbruk er sammen med foredling av landbruksprodukt viktige næringer. Næringslivet i Skaun kjennetegnes for øvrig av mange solide små og mellomstore virksomheter, spesielt innenfor bygg- og anleggsfagene. Nærheten til Trondheim kombinert med lokale fordeler gjør etableringer attraktive.

  • Skjema
  • Tjenestebeskrivelser
  • Dokumenter
  • Lenker
Børsa 1905

Børsa 1905

Kart