Kommunal planlegging er basert på nærhetsprinsippet – at beslutninger skal tas på et så lavt nivå som mulig. Kommunestyret har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivingen følges i kommunen.

I følge plan- og bygningsloven skal kommunestyret vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan.

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens langsiktige, overordnede styringsdokument og består av en samfunnsdel og en arealdel. I følge plan- og bygningsloven § 11-2 skal kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til «langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon».

Kommuneplanens samfunnsdel 2023-2035

 

Kommuneplanens arealdel gjelder for hele kommunens areal, og bestemmer hva arealene skal brukes til. Planen viser hvilke områder som kan bygges ut, og hvilke som ikke skal det. Planen har tilhørende bestemmelser om hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn for den mer detaljerte planleggingen.

Kommuneplanens arealdel 2023-2035

 

Planer og samfunnsutvikling

Reguleringsplaner

«Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser» jf. plan og bygningsloven § 12-1. Reguleringsplan kreves ikke i alle byggesaker, men som regel i større byggeprosjekt. Du kan lese mer om når det er krav til reguleringsplan i kapittel 12 i plan- og bygningsloven. Reguleringsplaner er juridisk bindende. Planen følger opp kommuneplanens arealdel og legger detaljerte føringer for utforming; eksempelvis byggegrenser, byggehøyder, estetikk og universell utforming. Reguleringsplaner vedtas av kommunestyret, mens mindre endringer kan delegeres til utvalg eller administrasjon.

Reguleringsplaner kan utarbeides av kommunen og private grunneiere/utbyggere. Planene skal utarbeides av fagkyndige. En reguleringsplan kan utarbeides som en detaljplan eller områdeplan. Områdeplaner brukes gjerne når kommunen har spesielle hensyn de vil ivareta i planarbeidet og må se et større område i sammenheng. Detaljplaner brukes gjerne når mindre områder skal reguleres, og når det er stilt krav om detaljplan i overordnede planer. 

 

Skjema som viser hvordan den kommunale planstrategien fungerer - altså hvordan planene henger sammen. Øverst er kommuneplanen, som består av en samfunnsdel og en arealdel. Deretter kommer kommunedelplaner, som sier noe om områdedegulering og detaljregulering. Det er disse planene en byggesak, og til slutt gjennomføring av tiltak, baserer seg på.

Planprosessen for reguleringsplaner

Startpakke for planforslag kommer.

Planoppstart

Alle kan fremme planforslag, så fremt det er utarbeidet av fagkyndige. Kommunen må kontaktes for et oppstartsmøte og vil bli involvert så tidlig som mulig i planprosessen. Formålet med møtet, er å bidra til en tidlig avklaring av hovedpunkt i planarbeidet. Dette vil føre til raskere saksbehandling og bedre resultat. Det er viktig at den som fremmer planforslaget sender inn kartskisse for avgrensning og lokalisering av planområde, og setter opp aktuelle hovedpunkt eller tema i planarbeidet til drøfting og avklaring, før møtet. 

Den som fremmer planforslaget skal varsle om oppstart av planarbeid i Avisa Sør-Trøndelag og varsle berørte parter per brev.

Alle reguleringsvedtak kan påklages etter forvaltningslovens regler om klageadgang. Klagefrist er 3 uker etter kunngjøring.

48a0c323-159a-4047-b8a6-0d868e49da09.jpg

 

Normal behandlingstid

  • Reguleringsplan med dispensasjonsbehandling: 12-18 måneder (inkl. behandlingstid hos fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret m.m.)

  • Mindre reguleringsendringer: 3-6 måneder (inkl. behandling i Plan- og miljøutvalget)